Putter sparepengene i klasevåpen

Adresseavisen skriver at utenlandske fond som formidles av norske banker investerer i selskaper som står oppført på Oljefondets svarteliste.

– Mange norske kunder ville nok revurdert sine investeringer hvis de var klar over at fondet brøt med et viktig element i de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – utland, sier Alexander Cappelen, etikkprofessor ved NHH.

Publisert: 15.2.2010

Ingen interesse for eiendom

Verdipapirfondsforvalterne sliter med minimal interesse for eiendomsfondene, skriver NE.no.

2009 var et rekordår for tegning i verdipapirfond. Men eiendomsfondene til medlemsbedriftene i Verdipapirfondenes Forening og lederen Lasse Ruud (bildet) er det ingen kunder som bryr seg om, skriver NE.no.

Publisert: 26.1.2010

Jevn sparing reduserer risikoen tap på lang sikt

Avdelingsdirektør Rolf Mæhle i Sparebankforeningen ser i Dagens Næringsliv tilbake på 10 års historikk i det globale aksjemarkedet og konstaterer at det har vært en trist erfaring.

Etter ti år har verdien av fondsplasseringene falt med 30 prosent. Svak utvikling i aksjemarkedet i perioden kombinert med valutakurssvingninger bidro i kombinasjon til det sørgelige resultatet.

Men Mæhle skriver også at det ikke bare er markedene som har skylden, og tar noe på egen kappe:

“Jeg valgte å investere alt på en gang, og ikke spre investeringen i tid og følge opp med regelmessige investeringer. Dermed utsatte jeg meg selv for en stor timingrisiko, det vil si risiko for å investere på et ugunstig tidspunkt i forhold til aksjekurser (høye) og valutakurser (svak krone),” skriver Mæhle.

I tillegg mener han at han undervurderte risikoen knyttet til kortsiktige valutakurssvingninger og lot skattefordelen i aksjefondssparing (den tidligere AMS-ordningen) styre investeringstidspunkt og atferd.

Lærdommen Mæhle trekker av dette er tofoldig:

1. For det første er det slik at du ikke er garantert positiv avkastning selv etter ti års investering i aksjemarkedet, men du kan selv bidra til å øke sannsynligheten for dette ved å ha en langsiktig horisont, gjerne utover ti år, og sørge for å investere jevnlig (månedlig) underveis. Har du et større engangsbeløp, så del det opp og invester regelmessig over en ett-to års periode.

2. De litt mer avanserte kan jo også tenke på å opprettholde aksjeandelen i sin sparing ved å øke fondsinvesteringen når kursene faller, og vice versa (slik Pensjonsfondet gjør for å opprettholde sin aksjeandel på 60 prosent).

Publisert: 5.1.2010

Advarer mot dyre aksjefond

Norske aksjefond er for dyre i forhold til den avkastningen de gir kundene, mener NHH-professor Thore Johnsen. Flere sparere burde satse på kjedelige, billige fond, skriver Aftenposten.

Aftenposten skriver også at når Morningstar sammenligner aktive fond med et syntetisk indeksfond har de aktive fondene slått indeksfondet i ca. halvparten av periodene som er undersøkt, avhengig av hvilken fondsgruppe en ser på.

I tillegg trekker Aftenposten frem Oljefondets ambisjon om å slå markedsavkastningen med 0,25 prosentpoeng per år som målestokk. I en kommnentar til dette sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening at en ikke kan vente at et gjennomsnittlig aktivt aksjefond i det lange løp skal kunne slå Oljefondets mål om en ekstra årlig avkastning på 0,25 prosentenheter.

- Den som velger aktive fond, har muligheten til å tjene ekstra penger ved å gjøre det bedre enn markedet. Men det medfører også en fare for å gjøre det vesentlig dårligere enn markedet. Et alternativ er svært billige indeksfond, sier Ruud til Aftenposten.

Indeksfond vil over tid gi markedsavkastning minus løpende kostnader som forvaltningshonorar og transaksjonskostnader.

– Den som kun er opptatt av pris, har kjempegode tilbud i det norske markedet. Den som vil prøve å oppnå ekstra avkastning har muligheter for det på ulike prisnivåer. Fond med høy pris bør også levere godt over tid, tilføyer Ruud.

Publisert: 11.12.2009

Fem store på fond

Det er 20 norskregistrerte fondsleverandører på markedet. Dermed burde det ligge til rette for en frisk konkurranse om kundene på aksjefondsmarkedet, skriver Dagens Næringsliv.

Samtidig skriver DN at konkurransen likevel ikke er frisk fordi fem av forvalterne har en markedsandel på 90 prosent.

Noen fakta fra det norske fondsmarkedet
Det er i skrivende stund 26 selskaper som har konsesjon til å forvalte verdipapirfond, ikke 20. Det er et betydelig større antall selskaper (banker, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper) som har konsesjon som tillater distribusjon av verdipapirfond.

I underkant av 2000 verdipapirfond fra inn- og utland markedsføres i det norske fondsmarkedet gjennom ulike kanaler. Av disse er 548 verdipapirfond forvaltet av medlemmer i Verdipapirfondenes forening. Av disse 548 verdipapirfondene er 339 aksjefond, og norske personkunder eier andeler i 294 av disse 339 aksjefondene.

Det er lett å sammenligne avkastning, risiko og kostnader på tvers av ulike fond og fondsleverandører gjennom fondskurslistene som blant andre DN presenterer på bakgrunn av fondsbransjens offentlig tilgjengelige kursdatabase. Dette bidrar til å gjøre verdipapirfond til det desidert mest gjennomsiktige spareproduktet i det norske sparemarkedet.

Verdipapirfond er likvide, hvilket betyr at andelseierne kan tegne og innløse i fondene på daglig basis. Det er dermed enkelt og raskt å bytte fond dersom en ønsker det.

Det er stor bredde i det norske aksjefondsmarkedet, både hva gjelder investeringsmandater, forvaltningsstrategier og kostnadsnivåer.

Flere nye forvaltningsselskaper har etablert seg i det norske fondsmarkedet de senere årene, noe som viser at barrierene for inntreden i markedet ikke er uoverstigelige.

Publisert: 7.12.2009