Finansminister Sigbjørn Johnsen synes det er rart at landets tre største banker ikke tilbyr billige aksjefond. Han mener bankene har et ansvar for å tilby slike fond, skriver Aftenposten.
Et panel av eksperter anbefalte gjennom Aftenposten nylig at nordmenn bør ha en andel indeksfond i sin aksjesparing. To av syv ville satt alt i indeksfond, resten anbefalte en blanding av aktive og passive fond.
- Vi vet at den langsiktige ekstra avkastningen i aksjemarkedet maksimalt er 4-5 prosentenheter. Om kundene da betaler 2-3 prosent til forvalterne eller 0,3-0,5 prosent, er et hav av forskjell. Det er derfor mer å tjene på å redusere kostnadene enn på å velge aktiv forvaltning, sier finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH).
På spørsmål fra Aftenposten om hvordan det kan ha seg at noen forvaltere kan vise til 10-15 år med mer avkastning enn markedet svarer Johnsen at dette er unntak.
- Ingen regler uten unntak. Men det er vanskelig å identifisere slike fond. I bruken av nære historiske avkastningstall er det vanskelig å skille dyktighet fra flaks.
På fondsbransjens årskonferanse 15. april oppga finansprofessoren at han selv har penger plassert i aktive fond.
Publisert: 28.4.2010
De uavhengige ekspertene er bortimot enstemmige i at en stor del av aksjesparingen bør foregå i billige indeksfond. Men tilbudet er meget magert, skriver Aftenposten.
Ekspertenes råd
Daglig leder Agnes Bergo, rådgivingsselskapet Pengedoktoren: -Indeksfond er bra fordi de er billige. De som ikke har lyst til å bruke mye tid og krefter på sparingen, kan gjerne plassere hele aksjesparingen i indeksfond. Men det kan også være fornuftig ned innslag av aktivt forvaltede fond. Det fins eksempler på slike fond som slår indeksfond over tid, regnet etter kostnader. Folk bør finne de aktive fondene som over tid har gjort det bra etter kostnader.
Studierektor Dag Jørgen Hveem, Handelshøyskolen BI: – Mitt råd er å plassere hovedtyngden av aksjesparingen i indeksfond. Det er billige fond der man får markedets avkastning eller avkastningen i en indeks. Så går det an å krydre med aktivt forvaltede fond. Da kan man tenke både bransje og geografi eller et aktivt forvaltet fond med friere strategi. Man bør velge de som over tid har vist seg dyktige.
Ansvarlig redaktør Tom Staavi, Dine Penger: – Analyser vi har gjort viser at aktive fond jevnt over ikke er god butikk for kundene etter at de har betalt sine gebyrer. Aktive fond forvarer ikke de ekstra kostnadene. Det synes likevel å være noen få fond som beviselig har levert god avkastning over tid. Jeg ville sjekket historien til fondene. De som ikke vil bruke mye tid og penger på å følge med, og som er fornøyd med markedets avkastning, bør bare velge et indeksfond.
Førsteamanuensis Espen Sirnes, Handelshøyskolen i Tromsø: – Mitt råd er å plassere hele aksjesparingen i indeksfond. Forskningen viser at på grunn av de lave kostnaden blir avkastningen i indeksfond bedre enn i de aktive fondene, regnet etter kostnader. At aktive fond har gjort det bra i mange år, betyr ikke at de vil gjøre det bra i fremtiden. Forskningen viser at det er umulig å plukke vinnere blant de aktive fondene.
Seniorrådgiver Gisle Høyland, Norsk familieøkonomi: – Valg av fond avhenger av risikoviljen. Hvis folk er fornøyd med børsavkastningen bør de velge indeksfond. Hvis de vil ta større risiko, er aktive fond et alternativ. Det fins både gode og dårlige aktive fond, og det gjelder å finne de gode fondene. Det kan være vanskelig nok.
Redaktør Carsten O. Five, Fives Pengetips.no: – Jeg vil ikke være bastant på det ene eller andre. Hvis folk ønsker å drive aksjesparing, er mitt råd å ha halvparten i indeksfond og halvparten i aktivt forvaltede fond som har lave gebyrer og som har gjort det bra de fire siste årene. Det er stor forskjell på de aktivt forvaltede fondene. Fordelen med indeksfond er at de er billigere enn aktive fond.
Økonomiskribent Otto Risanger: – Jeg ville uten tvil ha plassert hele aksjesparingen i billige indeksfond. Det er mange års siden jeg hadde penger i aktivt forvaltede fond. Der tjener forvalterne gode penger uansett, uavhengig av om markedene går opp eller ned.
Publisert: 26.4.2010
Nordmenn har langt større appetitt på høyrisikofond enn amerikanerne. – Billige og kjedelige fond er best, sier analyse-sjef i Morningstar, ifølge DN.no.
Gjennomsnittlig totalkostnad ved investeringer i verdipapirfond er 0,9 prosent i USA, og 1,8 prosent i Norge til tross for at mange fondsselskaper de siste par årene har kuttet ut både kjøps- og salgskostnader.
- Jeg mener ikke at du skal gå for det aller billigste fondet uansett, men at du i alle fall bør velge blant de fondene som ligger blant de laveste på listen. Om det er indeksfond eller ikke, er ikke vesentlig. Det vesentlig er kostnadene. Indeksfond er ikke gode fordi de er passivt forvaltet. De er gode fordi de er billige. Hvis du kan finne et aktiv forvaltet fond som har lave kostnader, så er det like bra å investere i som et indeksfond, sier Rekenthaler til DN.
Publisert: 8.2.2010
Se hvilke aksjefond som gjorde det best på 00-tallet – og hva du bør investere i det neste tiåret, skriver E24.
E24 har gått gjennom avkastningen til norskregistrerte fond i Morningstars register de siste ti år. 161 fond har drevet gjennom hele 00-tallet, og det er bare de som er med i rangeringen.
E24 omtaler også de dårligste fondene.
Publisert: 30.12.2009
- Aksjemarkedet er fortsatt lavt priset. Og aksjefond er en meget god spareform. Det er enkelt å sammenligne fondene og velge det beste, sier redaktør Tom Staavi i Dine Penger.
Dine Penger melder at 1,2 millioner nordmenn hadde 72 milliarder kroner stående i aksjefond per oktober. Til sammenligning hadde vi over 500 milliarder på sparekonto i banken. Samtidig viser Dine Penger til at forskere er kommet til at aksjefond årlig gir 3-5 prosent høyere avkastning enn banksparing, men at forvalteren tar seg godt betalt for å prøve å slå markedet.
- Forvalteren jafser fort i seg et par prosent i gebyrer, altså halve premien for å ta risiko i aksjemarkedet. Uansett om de kommer bedre ut enn markedet, påpeker Staavi.
Han peker på alternativet som færre enn én av hundre fondssparere har oppdaget: indeksfond. Disse handler ikke aksjer aktivt, men følger børsutviklingen som en skygge, skriver Dine Penger.
- Indeksfond har ekstremt lave kostnader og kan følgelig ta gebyrer under 0,5 prosent. De bør være grunnsteinen i enhver sparing, sier Dine Penger-redaktøren.
Publisert: 21.12.2009
