Har du lån, er det svært begrenset hva det er noen som helst mening å spare i. Trygge spareprodukter med lav risiko gir nemlig lavere avkastning enn din lånerente, skriver Dine Penger.
Dine Penger mener at det derfor er bedre å nedbetale på lånet enn å plassere i lavrisikospareprodukter. “Har du gjeld og ønsker å spare langsiktig, må du ta risiko for å oppnå høyere avkastning enn lånerenten. Derfor er aksjefond nærmest det eneste alternativet til nedbetaling av gjeld, “ skriver Dine Penger.
Publisert: 14.12.2009
Dine Penger melder at Nordeakunder nå kan runde opp beløpet når de betaler med kort, og overføre vekslepengene til sparekontoen. Samtidig påpeker Dine Penger at selv om den nye elektroniske sparegrisen til Nordea er en artig måte å spare på, erstatter den ikke en god «gammeldags» spareavtale.
Dine Penger mener at et fast beløp satt på høyrentekonto eller aksjefond hver måned, er den beste måten å spare på.
Og jo lengre horisont du har på sparingen, desto mer risiko kan du ta: Sparer du til neste års ferie, er sparekonto det beste alternativet. Sparer du til pensjon, vil spareavtale i aksjefond være lurt, skriver Dine Penger.
En spareavtale vil si at du setter inn et fast beløp hver måned. Fordelen med spareavtaler er at du sprer sparingen over en lengre tidsperiode. Dermed kjøper du både når kursene er høye og når de er lave.
Les mer om fordelen med spareavtale i aksjefond
Les mer om hvorfor langsiktig sparing bør inkludere aksjefond
Publisert: 3.12.2009
Når du skal spare, er det enkle som regel det beste, skriver kommentator Are Slettan i NA24. Slettan gir en dekkende sjekkliste for din personlige økonomi på syv punkter.
Publisert: 10.7.2009
Klassekampen gir et misvisende bilde når avisen 28. mars skriver at Finansdepartementet i sin analyse av aksjeinvesteringer så bort fra advarsler forskerne Dimson, Marsh og Staunton ga i en artikkel fra 2003. Påstanden stemmer ikke, skriver statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet.
Vi konkluderte, som forskerne, med at man ikke kan regne med like stor avkastning i dette århundret som forrige. I våre porteføljeanalyser har vi faktisk lagt til grunn en antatt avkastning som er lavere enn antagelsene til disse forskerne.
Essensen i artikkelen ”Irrational Optimism” er at investorer i årene som kommer ikke kan forvente like høy realavkastning på aksjer som i forrige århundre. Det er i hovedsak to grunner til dette.
For det første falt noen aksjemarkeder så mye gjennom forrige århundre at de falt ut av datagrunnlaget til forskerne (spesielt Argentina, Kina og Russland), som gir opphav til såkalt ”overlevelsesskjevhet”.
For det andre har vi pålitelige observasjoner av aksjemarkedene for i overkant av hundre år, som gir få uavhengige lange tidsperioder. Vi har med andre ord ikke god nok statistikk til å framskrive historien med stor grad av statistisk presisjon.
Artikkelen konkluderer derfor med at en rasjonell forventning for realavkastningen på en internasjonal aksjeportefølje er 5 prosent, som er 3 prosentpoeng høyere enn forventet realavkastning på statsobligasjoner.
Videre konkluderer artikkelen med at tross denne relativt lave forventede realavkastningen, er aksjer fortsatt en gunstig langsiktig investering for risikotolerante investorer, investorer kan fortsatt forvente en positiv aksjepremie, og investorer bør diversifisere aksjeinvesteringene både over land og over aktivaklasser.
Historisk avkastning kan ikke framskrives – regjeringen.no
Publisert: 1.4.2009
Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole mener at eventyrlige gevinster venter Oljefondet i årene framover. Det vil si, med mindre verden går under. Vi hører til dem som tror at den ikke gjør det, skriver Haugesunds Avis.
Publisert: 20.3.2009
