Kostnader
Det er forskjell på pølser og aksjefond, skriver Dagens Næringsliv.
Morningstars analysesjef John Rekenthaler sier i gårsdagens utgave av DN at han har inntrykk av at nordmenn er glade i høyrisikofond, men anbefaler heller å lete etter billige og kjedelige fond.
For fondskundene blir dilemmaet at det er umulig å vite hva en betaler for før i ettertid. Det tilsier at en bør være forsiktig med forvaltere som beregner seg høye, faste gebyrer. Å gå etter lav pris er antagelig en bedre idé i valg av fond enn det er i pølsedisken, skriver DN.
Publisert: 9.2.2010
Nordmenn har langt større appetitt på høyrisikofond enn amerikanerne. – Billige og kjedelige fond er best, sier analyse-sjef i Morningstar, ifølge DN.no.
Gjennomsnittlig totalkostnad ved investeringer i verdipapirfond er 0,9 prosent i USA, og 1,8 prosent i Norge til tross for at mange fondsselskaper de siste par årene har kuttet ut både kjøps- og salgskostnader.
- Jeg mener ikke at du skal gå for det aller billigste fondet uansett, men at du i alle fall bør velge blant de fondene som ligger blant de laveste på listen. Om det er indeksfond eller ikke, er ikke vesentlig. Det vesentlig er kostnadene. Indeksfond er ikke gode fordi de er passivt forvaltet. De er gode fordi de er billige. Hvis du kan finne et aktiv forvaltet fond som har lave kostnader, så er det like bra å investere i som et indeksfond, sier Rekenthaler til DN.
Publisert: 8.2.2010
Fondssparing kan gi bra avkastning uten høy risiko. Hardere konkurranse om fondskundene gir drastiske kutt i tegningsgebyrene, skriver Aftenposten Morgen.
Når du kjøper andeler i aksjefond, er det inntil tre typer gebyrer som møter deg: Tegningsgebyr (kjøpsgebyr), forvaltningshonorar og innløsningsgebyr (salgsgebyr). Stadig flere fond og fondsdistributører kutter nå ut tegnings- og innløsningsgebyrene, skriver Aftenposten.
Positive insentiver.
- En overgang fra tegningsgebyrer til forvaltningshonorarer gir incentiver til å holde på kunden. Dette i motsetning til kampanjeprodukter, der tegningsgebyrene ofte har vært distributørens viktigste inntjeningsmulighet, sier Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening (VFF).
Gebyrkuttene skyldes blant annet skjerpet konkurranse om kundene i et fondsmarked med en forvaltningskapital som nå er tilbake på nivået rett før finanskrisen. Stadig flere sparekroner finner veien til aksjefond, og det kan bidra til lavere avgifter.
- Når det nå strømmer penger inn i aksjefond igjen, øker muligheten for konkurranse på kostnader, sier Ruud.
Han understreker at det er vanskelig å spå om den videre utvikling i kostnader, og at det er markedet som vil avgjøre dette.
Publisert: 5.2.2010
Norske aksjefond er for dyre i forhold til den avkastningen de gir kundene, mener NHH-professor Thore Johnsen. Flere sparere burde satse på kjedelige, billige fond, skriver Aftenposten.
Aftenposten skriver også at når Morningstar sammenligner aktive fond med et syntetisk indeksfond har de aktive fondene slått indeksfondet i ca. halvparten av periodene som er undersøkt, avhengig av hvilken fondsgruppe en ser på.
I tillegg trekker Aftenposten frem Oljefondets ambisjon om å slå markedsavkastningen med 0,25 prosentpoeng per år som målestokk. I en kommnentar til dette sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening at en ikke kan vente at et gjennomsnittlig aktivt aksjefond i det lange løp skal kunne slå Oljefondets mål om en ekstra årlig avkastning på 0,25 prosentenheter.
- Den som velger aktive fond, har muligheten til å tjene ekstra penger ved å gjøre det bedre enn markedet. Men det medfører også en fare for å gjøre det vesentlig dårligere enn markedet. Et alternativ er svært billige indeksfond, sier Ruud til Aftenposten.
Indeksfond vil over tid gi markedsavkastning minus løpende kostnader som forvaltningshonorar og transaksjonskostnader.
– Den som kun er opptatt av pris, har kjempegode tilbud i det norske markedet. Den som vil prøve å oppnå ekstra avkastning har muligheter for det på ulike prisnivåer. Fond med høy pris bør også levere godt over tid, tilføyer Ruud.
Publisert: 11.12.2009
