Kostnader
Finansminister Sigbjørn Johnsen synes det er rart at landets tre største banker ikke tilbyr billige aksjefond. Han mener bankene har et ansvar for å tilby slike fond, skriver Aftenposten.
Et panel av eksperter anbefalte gjennom Aftenposten nylig at nordmenn bør ha en andel indeksfond i sin aksjesparing. To av syv ville satt alt i indeksfond, resten anbefalte en blanding av aktive og passive fond.
- Vi vet at den langsiktige ekstra avkastningen i aksjemarkedet maksimalt er 4-5 prosentenheter. Om kundene da betaler 2-3 prosent til forvalterne eller 0,3-0,5 prosent, er et hav av forskjell. Det er derfor mer å tjene på å redusere kostnadene enn på å velge aktiv forvaltning, sier finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH).
På spørsmål fra Aftenposten om hvordan det kan ha seg at noen forvaltere kan vise til 10-15 år med mer avkastning enn markedet svarer Johnsen at dette er unntak.
- Ingen regler uten unntak. Men det er vanskelig å identifisere slike fond. I bruken av nære historiske avkastningstall er det vanskelig å skille dyktighet fra flaks.
På fondsbransjens årskonferanse 15. april oppga finansprofessoren at han selv har penger plassert i aktive fond.
Publisert: 28.4.2010
De fleste som kjøper fond gjør det gjerne gjennom banken sin, eller tar direkte kontakt med fondsforvalteren. Men du kan også kjøpe fond via såkalte agenter. Dette er tilbydere som selger fond på vegne av andre, skriver Dine Penger.
Dine Penger skriver at du bør kjøpe og selge fond der du betaler minst i gebyr. Lavere gebyrer betyr høyere avkastning og mer penger til deg. I Norge er Skandiabanken og Nordnet de to fondstilbyderne som har satset hardest både på utvalg av fond, og på lave gebyrer. I tillegg har Skagen, Odin Forvaltning og Storebrand null gebyr på kjøp og salg av andeler.
Publisert: 26.4.2010
De uavhengige ekspertene er bortimot enstemmige i at en stor del av aksjesparingen bør foregå i billige indeksfond. Men tilbudet er meget magert, skriver Aftenposten.
Ekspertenes råd
Daglig leder Agnes Bergo, rådgivingsselskapet Pengedoktoren: -Indeksfond er bra fordi de er billige. De som ikke har lyst til å bruke mye tid og krefter på sparingen, kan gjerne plassere hele aksjesparingen i indeksfond. Men det kan også være fornuftig ned innslag av aktivt forvaltede fond. Det fins eksempler på slike fond som slår indeksfond over tid, regnet etter kostnader. Folk bør finne de aktive fondene som over tid har gjort det bra etter kostnader.
Studierektor Dag Jørgen Hveem, Handelshøyskolen BI: – Mitt råd er å plassere hovedtyngden av aksjesparingen i indeksfond. Det er billige fond der man får markedets avkastning eller avkastningen i en indeks. Så går det an å krydre med aktivt forvaltede fond. Da kan man tenke både bransje og geografi eller et aktivt forvaltet fond med friere strategi. Man bør velge de som over tid har vist seg dyktige.
Ansvarlig redaktør Tom Staavi, Dine Penger: – Analyser vi har gjort viser at aktive fond jevnt over ikke er god butikk for kundene etter at de har betalt sine gebyrer. Aktive fond forvarer ikke de ekstra kostnadene. Det synes likevel å være noen få fond som beviselig har levert god avkastning over tid. Jeg ville sjekket historien til fondene. De som ikke vil bruke mye tid og penger på å følge med, og som er fornøyd med markedets avkastning, bør bare velge et indeksfond.
Førsteamanuensis Espen Sirnes, Handelshøyskolen i Tromsø: – Mitt råd er å plassere hele aksjesparingen i indeksfond. Forskningen viser at på grunn av de lave kostnaden blir avkastningen i indeksfond bedre enn i de aktive fondene, regnet etter kostnader. At aktive fond har gjort det bra i mange år, betyr ikke at de vil gjøre det bra i fremtiden. Forskningen viser at det er umulig å plukke vinnere blant de aktive fondene.
Seniorrådgiver Gisle Høyland, Norsk familieøkonomi: – Valg av fond avhenger av risikoviljen. Hvis folk er fornøyd med børsavkastningen bør de velge indeksfond. Hvis de vil ta større risiko, er aktive fond et alternativ. Det fins både gode og dårlige aktive fond, og det gjelder å finne de gode fondene. Det kan være vanskelig nok.
Redaktør Carsten O. Five, Fives Pengetips.no: – Jeg vil ikke være bastant på det ene eller andre. Hvis folk ønsker å drive aksjesparing, er mitt råd å ha halvparten i indeksfond og halvparten i aktivt forvaltede fond som har lave gebyrer og som har gjort det bra de fire siste årene. Det er stor forskjell på de aktivt forvaltede fondene. Fordelen med indeksfond er at de er billigere enn aktive fond.
Økonomiskribent Otto Risanger: – Jeg ville uten tvil ha plassert hele aksjesparingen i billige indeksfond. Det er mange års siden jeg hadde penger i aktivt forvaltede fond. Der tjener forvalterne gode penger uansett, uavhengig av om markedene går opp eller ned.
Publisert: 26.4.2010
Aftenposten og Bergens Tidende rapporterer (via NTB) fra resultatene av en doktorgradsavhandling om aksjefond. Avhandlingen viser at historisk avkastning ikke fungerer som veiviser til hvilke fond som vil gjøre det bra i fremtiden. Saken er tidligere omtalt av Dagens Næringsliv på kommentarplass.
– Fond som gjør det godt i én periode, gjør det ikke noe bedre enn andre i neste periode, sier Lars Qvigstad Sørensen til Aftenposten.
Det er konklusjonen i hans doktoravhandling ved Norges Handelshøyskole.
Konsekvensen av funnene er at det er svært vanskelig for sparere og investorer å finne gode kriterier for hvilket fond man bør velge. Listen over de beste fondene det siste året, eller de siste årene, er ikke til hjelp, ifølge forskningen.
- Fond som gjør det godt i én periode gjør det ikke noe bedre enn andre i neste periode. Det er ingen persistens (varighet) i norske aksjefonds prestasjoner, sier Sørensen.
Dermed har ikke spareren på forhånd noen mulighet til plukke ut hvilket fond som er best. Det eneste spareren kan vite noe om, er kostnadene.
– Mine konklusjoner støtter dermed sentralbanksjef Svein Gjedrems. Han har etterlyst flere indeksfond som forvalter billig, sier Lars Qvigstad Sørensen.
Bransjeorganisasjonen for norske aksjefond vil ikke komme med noen anbefalinger om hvilke typer fond kundene bør velge.
- Hva som er best av aktive eller passive aksjefond koker ned til et spørsmål om smak og behag, sier Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.
Ruud mener det viktige er at kundene står overfor et sortiment som gjør at de selv kan velge.
- Noen av de aktive fondene har ikke slått sine indekser over tid, og noen har gjort det. Det finnes eksempler på begge deler, og oppfatningene om hva som er best kan også være farget av erfaringene man har, sier Ruud.
Han sier det er helt urealistisk å se for seg en verden hvor alle kjøper passiv forvaltning av pengene.
- Da er det ikke lenger noen som tenker selvstendig på priser i aksjemarkedet, sier Ruud.
Publisert: 14.4.2010
Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv skriver i dag om valg av aksjefond.
Aksjefondene har i snitt levert litt bedre avkastning enn markedet. Men de færreste kunder har sparepengene i en likevektet portefølje av aksjefond. Dersom en velger feil fond kan en fort komme til å angre på en stolte på ekspertene og ikke satte seg ned med bind for øynene og et knippe dartpiler.
Publisert: 12.4.2010
