Avkastning og risiko
Lederen av aksjefondforeningen gir sjeføkonomer og andre «såkalte spareeksperter» det glatte lag, skriver DN.no.
I dag la Verdipapirfondenes Forening (VFF) frem statistikken over utviklingen i norske fond i 2009. Og tallene levner ingen tvil: For mange nordmenn ble 2009 en eventyrlig revansj etter de forsmedelige tapene i 2008.
Norske privatpersoner kjøpte aksjefond for 8,9 milliarder kroner mer enn de solgte for (nettotegning) i fjor. Men det er gevinsten som er morsomst lesning: 17,8 milliarder kroner i løpet av året – eller i gjennomsnitt nær 15.000 kroner i gevinst per aksjefondsparer.
Trosset ekspert-rådene
Suksessen gleder selvsagt administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening, Lasse Ruud. Men ikke bare fordi foreningens medlemmer, aksjefondforvalterne, tjener på at folk sparer i fond.
- Dette er spesielt gledelig fordi det skjer på tross av alt de såkalte ekspertene fortalte norske fondskunder da finanskrisen herjet som verst. Da sa de: Hold dere totalt unna aksjefond – dette markedet er ikke for amatører, refererer Ruud.
I Dagens Næringsliv 11. september 2008 gav et knippe spareeksperter sine spareråd for urolige tider: - Hold deg langt unna. Men i mars 2009, da verdens aksjemarkeder var på sitt laveste, konstaterte i alle fall én spareekspert, pengedoktoren Agnes Bergo: - Dette er en fantastisk mulighet
- De burde holde seg til hermetikk
Lasse Ruud i VFF vil ikke nevne med navn hvilke eksperter han sikter til som frarådet aksjer, men sier:
- Det var først og fremst sjefsøkonomer og enktelt andre såkalte spareeksperter som var ute og ba folk om å ikke kjøpe mer i aksjefond, uten å skille mellom langsiktig eller kortsiktig sparehorisont. Og det var et dårlig råd, sier Ruud – ikke primært med henvisning til utviklingen i aksjemarkedet det siste drøye året – men fordi han mener at nettopp langsiktige sparepenger kvalifiserer for sparing i aksjefond også i svært turbulente tider.
VFF-sjefen mener ekspertene bare har skjønt én av to vesentlige faktorer når det gjelder langsiktig sparing i aksjemarkedet.
- De har etter hvert forstått at dersom man skal være langsiktig i markedet, kan man ikke selge seg ut så snart markedet faller. Derfor gikk de ut og sa: Sitt rolig med det du har, men ikke kjøp mer. Men det er en logisk selvmotsigelse, sier han og utdyper:
- Enten må de si: Ikke kjøp mer, selg heller alt du har, for jorden går under. Eller må de si: Sitt rolig, dette går over, og har du en tidshorisont på minst fem år samt evne til å bære kurssvingninger undervies, så invester mer i aksjemarkedet, sier Ruud.
- Ettersom folk faktisk gav blaffen i ekspertenes råd, sier du dermed at vanlige nordmenn har forstått mer om langsiktig aksjesparing enn ekspertene?
- Ja, det sier jeg. Den type eksperter burde være klarere på om de uttlater seg om aksjeråd basert på kortsiktig timing eller basert på langsiktig inversteringshorisont. De burde heller holdt seg til hermetikk, sier Ruud.
Oljefondet har skjønt det
Statens pensjonsfond – utland, populært kalt oljefondet, sørger for å alltid ha 60 prosent av pengene investert i aksjer. Faller aksjemarkedene kjøper fondet mer aksjer, stiger det, selger de seg ned. Denne formen for overordnet strategi, burde flere merke seg, mener VFF-toppen.
Publisert: 21.1.2010
Bare i desember tjente vi 4,4 milliarder. Dermed tjente vi over 21 milliarder kroner på aksjefondene våre i 2009, skriver Hegnar Online.
Norske personkunder hadde ved utgangen av november 123,9 milliarder kroner i fond, hvorav ca. 80,6 milliarder i aksjefond. Én måned før var dette tallet drøyt 75,1 milliarder kroner. Nærmere bestemt steg beholdningen vår i aksjefond med rundt 5,5 milliarder kroner i løpet av november.
Samtidig viste tall fra Verdipapirfondenes Forening i dag at norske personkunder nettotegnet aksjefond for 1,1 milliarder kroner i desember.
Det vil si at norske personkunder opplevde en verdistigning i aksjefond på ca. 4,4 milliarder kroner sist måned.
Publisert: 21.1.2010
Morningstar er kritisk til investor Arne Fredlys råd om at ”folk flest” bør holde seg unna aksjer, fordi aksjer har gitt 0% eller svakt negativ avkastning de siste 10 årene.
“Hvis historien forteller oss noe, så burde du investere i aksjer når horisonten din er lang (gjerne 10 år eller mer). Det betyr ikke at du er garantert positiv avkastning, men du har større sannsynlighet for positiv realavkastning enn ved å la pengene stå i banken,” skriver Thomas Furuseth i Morningstar.
Furuseth tilføyer at det er all grunn til å være forsiktig med å benytte for strenge regler som beslutningskriterium. “Det er langt tryggere å rebalansere slik oljefondet nå gjør,” skriver han.
Forvalter Peter Warren er også kritisk til Arne Fredlys forslag.
“Realisme er helt greit, men vi må ikke la pendelen svinge helt til den andre siden heller. Aksjer kan i perioder gi fantastisk avkastning, men skal man kjøpe og sitte må man være forberedt på at aksjemarkedet med ujevne mellomrom faller 50-70 prosent,” sier Warren til E24.
Mer enn bare aksjer
Warren anbefaler samtidig å investere i mer enn bare aksjer.
Ifølge Warren oppnår man en mer robust portefølje ved å diversifisere til andre aktivaklasser. I tillegg taler også Warren varmt for rebalansering, slik Oljefondet gjør. “Her kan man benytte enkle regler som sørger for at man selger seg ned når det er dyrt og kjøper seg opp når det er billig,” legger han til.
Publisert: 18.1.2010
Porteføljeforvalter Olav Chen mener de siste tiårenes fall på Wall Street viser at sparepengene bør forvaltes bevisst, skriver E24.
Tiåret fra og med 2000 til og med 2009 har gitt aksjeinvestorer over hele verden mye å tenke på. Den brede amerikanske S&P 500-indeksen falt i gjennomsnitt 0,9 prosent årlig fra 1999 til 2009 (inklusive utbytte). Også Dow Jones-indeksen, Nasdaq-indeksen, den britiske FTSE 100-indeksen og den japanske Nikkei 225-indeksen har gitt negativ avkastning det siste tiåret.
Investor Arne Fredly sier til E24 at alle som har penger i aksjemarkedet bør bli skremt av indeksutviklingen det siste tiåret. Han anbefaler flere å tørre å holde seg ute av aksjemarkedet i perioder. Seniorforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning er ikke enig.
Spar jevnt
- Den negative avkastningen på S&P-indeksen illustrerer at man kan tape på å gå passivt inn i aksjer. Løsningen er imidlertid ikke å gå helt ut av aksjemarkedet, sier Chen til E24.
Chen mener risikoen kan reduseres ved å spare jevnt.
- Skal man spare med en lang tidshorisont bør man ha en spareplan der man setter av et månedlig beløp. Slik får du satt penger i aksjer på ulike tidspunkter av utviklingen, og unngår å sette inn alt på topp.
Ifølge Chen glemte mange verdien av jevn sparing da det sto høyrøstede personer og sa at børsen skulle dale videre i mars, men Oljefondet holdt hodet kaldt og fortsatte sin investeringsplan. Det har fondet fått meget godt betalt for i ettertid.
Stabilisér investeringsprofilen
Og i likhet med Oljefondet bør også andre passe på å rebalansere forholdet mellom aksjer og rentesparing jevnlig, mener Chen.
- I stedet for å gå helt ut, slik Fredly foreslår, mener vi det er bedre å redusere og øke aksjeandelen. En måte å gjøre dette på, er å ha en klarere strategi på rebalansering av porteføljen. Man tar gevinst når det har gått mye, og kjøper seg opp igjen når det har falt mye. Det er vanskelig å «time» situasjoner som oppsto i fjor. Nettopp derfor er det viktig å ikke selge seg helt ut, sier Chen.
Publisert: 13.1.2010
Avdelingsdirektør Rolf Mæhle i Sparebankforeningen ser i Dagens Næringsliv tilbake på 10 års historikk i det globale aksjemarkedet og konstaterer at det har vært en trist erfaring.
Etter ti år har verdien av fondsplasseringene falt med 30 prosent. Svak utvikling i aksjemarkedet i perioden kombinert med valutakurssvingninger bidro i kombinasjon til det sørgelige resultatet.
Men Mæhle skriver også at det ikke bare er markedene som har skylden, og tar noe på egen kappe:
“Jeg valgte å investere alt på en gang, og ikke spre investeringen i tid og følge opp med regelmessige investeringer. Dermed utsatte jeg meg selv for en stor timingrisiko, det vil si risiko for å investere på et ugunstig tidspunkt i forhold til aksjekurser (høye) og valutakurser (svak krone),” skriver Mæhle.
I tillegg mener han at han undervurderte risikoen knyttet til kortsiktige valutakurssvingninger og lot skattefordelen i aksjefondssparing (den tidligere AMS-ordningen) styre investeringstidspunkt og atferd.
Lærdommen Mæhle trekker av dette er tofoldig:
1. For det første er det slik at du ikke er garantert positiv avkastning selv etter ti års investering i aksjemarkedet, men du kan selv bidra til å øke sannsynligheten for dette ved å ha en langsiktig horisont, gjerne utover ti år, og sørge for å investere jevnlig (månedlig) underveis. Har du et større engangsbeløp, så del det opp og invester regelmessig over en ett-to års periode.
2. De litt mer avanserte kan jo også tenke på å opprettholde aksjeandelen i sin sparing ved å øke fondsinvesteringen når kursene faller, og vice versa (slik Pensjonsfondet gjør for å opprettholde sin aksjeandel på 60 prosent).
Publisert: 5.1.2010
