Avkastning og risiko
Administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening, VFF, har vært i arkivet og hentet frem en kronikk fra oktober 2008 som aldri ble sendt, skriver DN.no.
Ville ikke fremstå som fanatisk
Det var en av de ukene like etter at børsene i verden hadde falt fullstendig i grus i kjølvannet av konkursen i Lehman Brothers. Oslo Børs hadde stupt 40-50 prosent fra toppen i mai samme år, og fallet så ut til å fortsette.
I kronikken ville Lasse Ruud likevel ta et oppgjør med børs- og spareeksperter som ba aksjefondsparere sitte rolig gjennom stormen, men samtidig «avvente å sette mer penger i aksjefond fordi usikkerheten i aksjemarkedene nå er så stor».
Ruud mente at det første rådet om å sitte rolig og ikke selge i panikk, var godt. Men at det andre rådet om å ikke kjøpe flere aksjefondandeler var dårlig og «til dels katastrofalt, fordi det svekker vår langsiktige avkastning på aksjesparing».
Kronikken ble aldri sendt fordi Ruud fryktet budskapet ville bli avfeid som urokkelig fanatisme i den intense uroen som hersket på det aktuelle tidspunktet.
Fortsatt gyldig resonnement
Men den siste tidens fornyede uro på børsene, gir Ruud en ny anledning til å komme med den samme formaningen:
- Jeg er ganske sikker på at det jeg skrev den gangen fungerer like greit i forbindelse med den korreksjonen vi har hatt nå, sier han til DN.no.
Ruud understreker at rådet om å beholde aksjeandelene man har og samtidig kjøpe enda mer i urolige tider, kun gjelder for den langsiktige sparer.
- Det er sikkert noen som mener at aksjemarkedene skal videre ned. Det kan godt være, men jeg er ikke så opptatt av det. Her snakker du om penger du ikke skal bruke til ferie i neste uke, men langsiktige sparepenger. Og da mener jeg horisont på fem, ti eller kanskje 20 år for den del, presiserer han.
- Men det er jo de som mener at hele systemet i aksjemarkedet er så råttent at selv ikke evighetens horisont er tilstrekkelig?
- Jeg tror ikke dette er vårt økonomiske systems undergang. Men for de som tror det, er det en logisk brist å sitte rolig gjennom stormen med det man har. Til slike pleier jeg å si: Da må du selge alle aksjer og heller storkjøpe hermetikk og få tak i settepoteter til hagen, sier Ruud.
Publisert: 14.6.2010
Når børsen stuper på grunn av økonomiske uroligheter i Sør-Europa, bør du vurdere å spare mer i aksjefond, skriver Dine Penger.
- Det er nå du kan få aksjer billigere. Om du tenker langsiktig, er spørsmålet om du skal spare mer i fonds. Ikke om du skal trekke deg ut, sier redaktør Tom Staavi.
- Jeg er optimist. Jeg tror det skal gå bra. Vi har sett det meste av dramatikk. Gjeldsproblemene i Sør-Europa er adressert, sier Dine Penger-redaktøren.
Bør ikke stanse aksjefond-sparing
Han advarer mot å stanse sparingen i aksjefond og synes heller ikke det er lurt å flytte penger til andre spareformer, fordi du da går glipp av oppturen når uroen har lagt seg.
- Tenk fem år fremover
Under mørkeste finanskrisen høsten 2008, begynte norske privatkunder å kjøpe aksjefond så det suste. Gjennom 15 strake måneder tegnet de for mer enn de løste inn.
Administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening, Lasse Ruud, synes det er vanskelig å si om nordmenn er blitt mer forsiktige i vår. Ruud anbefaler sparere å heve blikket over dagens børskurser og tenke minst fem år fremover.
Myte om panikk
- Det er en myte at fondssparere selger ut i panikk når børsen faller. På den annen side har vi tidligere ikke vært så flinke til å tegne andeler, når kurvene knekker nedover. Vi er opptatt av at folk ikke bare kjøper fondsandeler når det er rosenrødt i aksjemarkedet, for da blir den langsiktige avkastningen så mye dårligere, sier Lasse Ruud.
Publisert: 1.6.2010
Verdipapirfondenes forening er ute med råd til deg som sparer i aksjefond i turbulente tider, skriver HegnarOnline.
De siste ukene i finansmarkedene har vært turbulente. Verdipapirfondenes forening (VFF) er ute med sin anbefaling om hvordan du som sparer i aksjefond bør takle det.
"Det er ingen grunn til å bagatellisere usikkerheten som har oppstått, ei heller kursfallene i aksjemarkedene som har akkompagnert den, men vi må samtidig huske på at usikkerhet er en naturlig del av markedsøkonomien", skriver VFF.
"For aksjefondssparere med lang sparehorisont er turbulens og varierende usikkerhet i aksjemarkedet støy som du bør stenge ute for å unngå å bli revet med av aksjemarkedets kortsiktige psykologi", er hovedrådet.
VFF går ut med følgende råd:
"Gå gradvis inn, utesteng støyen og sitt lenge, gå gradvis ut".
Publisert: 26.5.2010
Det viktigste spørsmålet som disse fondssparerne nå må stille seg, er: Skal jeg selge mine fondsandeler? Svaret på det er både ja og nei. Les Dine Pengers anbefaling til fondskunder.
Publisert: 25.5.2010
Menn sparer et høyere månedlig beløp siden de tjener mer. Menn og kvinner har også ulikt sparemønster, skriver Aftenposten Morgen.
En undersøkelse gjennomført av Synovate på oppdrag fra Postbanken i 2007 viste at menn i gjennomsnitt sparte 2510 kroner i måneden, mens kvinner i snitt sparte 1802 kroner.
Menn plasserer også pengene i mer varierte spareformer enn kvinner. De tar høyere risiko og får dermed høyere avkastning på sparepengene enn kvinnene.
Fond
Flere menn enn kvinner ser fondssparing som en naturlig del av sin pensjonssparing. 33 prosent av mennene oppgir dette, mot kun 22 prosent av kvinnene.
Vi finner også at kvinner i mindre grad enn menn er villige til mer risiko i sparingen sin, og å spare mer i aksjefond de neste 12 månedene.
Når det gjelder risikovillighet, finner vi at jo yngre man er, jo mer risikovillig er man, og dette gjelder uavhengig av kjønn.
Pensjon
Andelen som sparer til pensjon er halvert fra 2004. Pensjonsreformen, som innebærer endring i folketrygden, trer i kraft i 2011. Den har trolig gjort nordmenn usikre på hva de skal tenke om valgmulighetene ny ordning vil gi.
Men fortsatt er det klart flere menn som oppgir at de sparer til pensjon enn kvinner. 10 prosent av mennene, og 6 prosent av kvinnene.
Spareavtale fører frem
Menn sparer mer «sporadisk», mens en høyere andel av kvinner har en fast månedlig spareavtale. Den største andelen av både menn (22 prosent) og kvinner (23 prosent) oppgir å spare mellom 20 000 og 40 000 kroner i 2010.
De med fast spareavtale oppgir oftere at de kommer i mål i samsvar med det de har bestemt seg for å spare. Det betyr at kvinner kommer oftere i mål med sparingen.
Publisert: 15.3.2010
