Innlegg fra 12-2009
Har du lån, er det svært begrenset hva det er noen som helst mening å spare i. Trygge spareprodukter med lav risiko gir nemlig lavere avkastning enn din lånerente, skriver Dine Penger.
Dine Penger mener at det derfor er bedre å nedbetale på lånet enn å plassere i lavrisikospareprodukter. “Har du gjeld og ønsker å spare langsiktig, må du ta risiko for å oppnå høyere avkastning enn lånerenten. Derfor er aksjefond nærmest det eneste alternativet til nedbetaling av gjeld, “ skriver Dine Penger.
Publisert: 14.12.2009
Er du ute etter høy avkastning, velger du aksjefond fremfor obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Men husk at risikoen for tap også er høyere, særlig på kort sikt, skriver VG.
Og fordi risikoen er høyere mener også VG at du bør ha en tidshorisont på 5 år eller mer ved sparing i aksjefond. “Studier har vist at aksjemarkedet over mange år har gitt 4-5 % høyere avkastning enn risikofri rente (renten på høyrentekonto), før gebyrer,” skriver VG.
VG tilføyer at fordelen med fond fremfor enkeltaksjer er at fondet plasserer penger i en rekke selskaper og sprer kapitalen på ulike markeder, bransjer og land. Slik reduseres risikoen for tap betraktelig.
Hvis du synes risikoen er for høy i aksjemarkedet, kan du plassere sparepengene i andre slags fond, skriver VG
Pengemarkedsfond (rentefond) har lav eller ingen risiko. Ulempen er at avkastningen blir forholdsvis dårlig. “Blant pengemarkedsfond bør du velge et fond med lang løpetid og lave forvaltningskostnader,” skriver VG.
VG trekker også frem obligasjonsfond. “Obligasjonsfond gir normalt bedre avkastning enn pengemarkedsfond. Over tid er effektiv rente høyere enn bankrenten og risikoen for tap er liten,” skriver VG.
Lavrisiko ikke for de med gjeld
Redaktør Tom Staavi i Dine Penger påpeker at lavrisikoplasseringer som pengemarkedsfond (og obligasjonsfond gir lavere avkastning enn lånerenten.
Hvis du har gjeld vil sparing i lavrisikoprodukter dermed gi årlig tap. “Da er det smartere å nedbetale på lånet, så kan du i tillegg sette noe i aksjefond når gjelden er på et komfortabelt nivå,” sier Staavi til VG.
Publisert: 12.12.2009
En undersøkelse som Norstat har gjort på vegne av Storebrand viser at nordmenn har mest tro på bolig og aksjefond som den smarteste spareformen, skriver Adresseavisen.
Nå i høst er bolig mest populært og aksjefond det nest mest populære, etter en periode hvor banksparing har ligget på topp. 35 prosent av nordmenn tror bolig vil være mest lønnsomt de neste 12 månedene, og 18 prosent tror det er mest lønnsomt med aksjefond.
Publisert: 12.12.2009
Norske aksjefond er for dyre i forhold til den avkastningen de gir kundene, mener NHH-professor Thore Johnsen. Flere sparere burde satse på kjedelige, billige fond, skriver Aftenposten.
Aftenposten skriver også at når Morningstar sammenligner aktive fond med et syntetisk indeksfond har de aktive fondene slått indeksfondet i ca. halvparten av periodene som er undersøkt, avhengig av hvilken fondsgruppe en ser på.
I tillegg trekker Aftenposten frem Oljefondets ambisjon om å slå markedsavkastningen med 0,25 prosentpoeng per år som målestokk. I en kommnentar til dette sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening at en ikke kan vente at et gjennomsnittlig aktivt aksjefond i det lange løp skal kunne slå Oljefondets mål om en ekstra årlig avkastning på 0,25 prosentenheter.
- Den som velger aktive fond, har muligheten til å tjene ekstra penger ved å gjøre det bedre enn markedet. Men det medfører også en fare for å gjøre det vesentlig dårligere enn markedet. Et alternativ er svært billige indeksfond, sier Ruud til Aftenposten.
Indeksfond vil over tid gi markedsavkastning minus løpende kostnader som forvaltningshonorar og transaksjonskostnader.
– Den som kun er opptatt av pris, har kjempegode tilbud i det norske markedet. Den som vil prøve å oppnå ekstra avkastning har muligheter for det på ulike prisnivåer. Fond med høy pris bør også levere godt over tid, tilføyer Ruud.
Publisert: 11.12.2009
Nordmenns kjøp av aksjefond i år er høyest i Norden, sett i forhold til fondsmarkedets størrelse. Svenskene ligger fortsatt foran i kroner og øre, mens danskene selger unna, skriver Dine Penger.
- Myten om at nordmenn er dumme, og bare kjøper aksjefond under børsoppgang og selger under børsnedgang, har slått store sprekker, sier administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud, til Dine Penger.
Han mener også at finanskrisen faktisk har ført til økt interesse for vanlige aksjefond igjen.
- Finanskrisen har nok gitt mange en påminnelse om verdien av god risikospredning, daglig prising og likviditet, og et økt behov for å finne plasseringsformer som kan gi god avkastning samtidig som risikoen er oversiktlig og lett å forstå, mener Ruud.
Publisert: 9.12.2009
