Innlegg fra 5-2009

- Jeg vet det er høy risiko

Thomas M. Jacobsen (33) dropper boliglånsnedbetaling og gearer opp fondssparingen, skriver DN.no

- Jeg hadde et boliglån med 25 års nedbetalingstid. Nå har jeg forlenget låneavtalen til 30 år, og har fryst avdragene slik at jeg bare betaler renter, sier Thomas M. Jacobsen (33), som jobber som rådgiver for bedriftsmarkedet i Sparebank 1 i Oslo.

I stedet plasserer han beløpet som tidligere gikk til avdrag på boliglånet i aksjefond. Dette har han planlagt å gjøre i to år fremover.

- Jeg forventer at aksjefond skal gi bedre avkastning enn bankrente, og tror børsen skal betraktelig opp fra dagens nivå, sier Jacobsen.

DN har fire bud for aksjefondssparing:

1. Vær langsiktig, for eksempel ti år eller lengre, og ha en konkret plan for nedtrapping av aksjefondsinvesteringen etter hvert som du nærmer deg utbetaling (sparemålet).

2. Ikke legg alle eggene i en kurv, velg gjerne to eller tre fond, for eksempel 40 prosent i et aktivt forvaltet norsk aksjefond, og 60 prosent i et bredt internasjonalt aksjefond. Bruk litt tid til å sette deg inn i kostnader og forvaltningsstrategi.

3. Velg en spareavtale, og hold deg til denne i gode og dårlige tider. For å oppnå den forventede, langsiktige meravkastningen i aksjemarkedet, er det viktig å spare jevnt for å redusere effekten av de store kortsiktige svingningene i markedet.

4. Har du et større engangsbeløp, fordel aksjefondskjøpene over tid, for eksempel månedlig over ett år. På denne måten reduserer du risikoen for å investere hele beløpet mens aksjekursene er høye.

- Jeg vet det er høy risiko – DN.no

Publisert: 26.5.2009

Dine Penger : Spar smart til barn og barnebarn

Setter du av 500 kroner i måneden i aksjefond, kan barnet få en fin startkapital på 200.000 kr. ved inngangen til voksenlivet. Sjekk hvordan du sparer smart til barna her, skriver Dine Penger.

Publisert: 20.5.2009

Banker svenskene – i Sverige

Norske fond er en vinner for svenske småsparere, skriver NA24.

En oversikt fra Morningstar, gjengitt i den svenske avisen Dagens Nyheter, viser at norske aksjefond banker svenske på deres egen hjemmebane.

I artikkelen, som ble publisert 17. mai, lovprises norske aksjefond.

- Når Norge i dag feirer sin nasjonaldag, kan nordmennene samtidig juble i fondssammenheng, skriver avisen.

Ifølge oversikten avisen har innhentet har nemlig norske aksjefond i gjennomsnitt gitt en avkastning på mer enn 80 prosent de siste fem årene, mot 36 prosent for de svenske. Så langt i år har de norske fondene steget 30,6 prosent, mens de svenske har steget 22,5 prosent.

NA24.no

Publisert: 18.5.2009

Lærdom fra det tapte tiår i aksjemarkedet

Christopher Davis i Morningstar gjennomgår hva vi kan lære av det siste tiåret i aksjemarkedet.

Lærdom En: Den lange horisonten kan vare lengre enn du tror.

Vi er veldig bevisste på å påpeke ovenfor investorer viktigheten av å ha et langsiktig perspektiv når det skal investeres i aksjemarkedet. Har du en oppfatning av at langsiktighet er over fem eller over ti år, men det er kanskje ikke et langsiktig perspektiv likevel. Aksjer har normalt en avkastning på mellom 7 % – 10 % per år, men det er først når man måler dette over en periode på 20-30 år. Hvis du er ung og sparer til pensjon, da er også tidshorisonten din lang nok til å ha hovedvekt av aksjer i porteføljen. Dersom du er eldre og snart skal ut i pensjon og har et kortere perspektiv er det ikke sikkert du vil klare deg like bra med stor andel i aksjer i forhold til obligasjoner.

Lærdom To: Diversifisering er din venn.

Det blir sagt at i et bear mared finnes det alltid et bull marked. Det er uansett svært sjeldent at alle aksjene går ned samtidig (eller i hvertfall ikke i samme hastighet). Når de fleste typer aksjer, råvarer og noen obligasjoner falt i verdi, styrket statsobligasjoner seg. Lærdommen er at dersom din portefølje inneholder en utstrakt diversifisering mellom aksjer og obligasjoner, har en variert og bred investeringsstil– da trenger du ikke lure på hvilke verdipapirer som er vinneren i neste bull market. Du eier verdipapirene allerede!

Lærdom Tre: Månedssparing er din andre venn

Folk flest plasserer ikke alle pengene de vil generere gjennom et helt liv på en gang. De fleste sparer jevnt og trutt når månedslønnen tikker inn på kontoen. Ved å sette opp månedssparing, så hindrer det deg i å overinvestere når markedet er glødende hett (siden aksjekursene er langt oppe, vil ditt avtalte sparebeløp kjøpe færre andeler) og det gjør at du kjøper mer når markedet er langt nede (du får flere andeler for samme pris). Det er sant at pengene du investerte i 1998 eller 1999 ikke nødvendigvis har gitt deg god avkastning, men hvis du har vært disiplinert og fortsatte å investere gjennom nedgangsmarkedene i 2000 – 2002, kjøpte du til stadig lavere kurser og du har sannsynligvis oppnådd en mye bedre avkastning på disse investeringene.

Lærdom Fire: Spar mer.

Nå viser det seg at man ikke bare kan regne med at aksjer, eller huset står for kapitalveksten din. Dersom investeringene dine ikke vokser er det bare en måte å fylle tomrommet, og det er å spare mer.

Lærdom Fem: Ta kontroll over kostnadene

På slutten av 90-tallet brydde ikke mange investorer seg om kostnader i sparingen. Når aksjemarkedet føk opp 20 % eller mer hvert år, så betød ikke kostnadene så mye. Men selv om du ikke kan kontrollere eller spå avkastningen i aksjemarkedet, så kan du kontrollere hvor stor andel av aksjemarkedets avkastningspotensial du sitter igjen med etter at du betaler fondskostnadene. I tilegg kan du minimere skattekostnaden ved å unngå å skifte fond for ofte.

Lærdom Seks: Fortiden er ikke alltid fortsettelsen

Etter de store oppturer på 1990 tallet, forventet investorer fortsatt høy avkastning i tiden som kom. Det siste tiåret har vist at dette ikke stemte. Selv om fortiden har vist høy avkastning kan man ikke forvente den samme avkastning som fortiden har vist. Uansett, på samme måte som vi trodde at avkastningen ville fortsette etter 1990 tallet, blir det like feil å si at vi forventer et dårlig og trist aksjemarked inn i evigheten. Virkeligheten er at aksjemarkedet har som oftest hatt en kraftig vekst og god avkastning etter en tids tørke. Se for eksempel på den store ”boomen” på 80- og 90-tallet, som kom etter de dårlige tidene mellom 1972 og 1982. Lærdommen fra de siste 10 årene tilsier at du ikke skal gi opp å investere og plassere pengene dine i aksjer.

Morningstar Nyheter

Publisert: 15.5.2009

Disse fondene bør du velge

Ikke se deg blind på kortsiktig fortjeneste når du velger aksjefond. Her er tipsene du bør følge, skriver Nettavisen. 

Som legmann bør du legge litt andre kriterier til grunn for valget av sparefond enn kortsiktig avkastning. Sparingen din bør nemlig ha tre tidshorisonter der fondssparingen bare treffer én av dem.

De tre horisontene
Du bør sette av en buffer som er lett tilgjengelig, for eksempel som bankinnskudd, som kan brukes til plutselige og uforutsette utgifter som nytt eksosanlegg på bilen, vannskade på badet eller lignende.

Videre bør du ha en spareform som retter seg inn på forbruk på mellomlang sikt, for eksempel sparing til å skifte taket, pusse opp og andre litt større utgifter som du selv mer eller mindre kan avgjøre når kommer. Dette er sparing i et 5 til 7 års perspektiv og bør være ideelt for sparing i aksjefond.

Den siste formen for sparing er den virkelig langsiktige som de fleste nordmenn knytter til kjøp av bolig og nedbetaling av boliglån.

Når du først har bygget deg opp den kortsiktige bufferen bør du velge aksjefond med omhu.

- Disse fondene bør du velge – Nettavisen

Publisert: 14.5.2009